tegneblogg

Dear daybook.

Jeg har masse å gjøre for tiden og jeg liker det godt. Jeg driver promotering for Det Grøne Treet restaurant og bar, er web- og kommunikasjonsansvarlig i Studenttinget i Volda, har praksis på skolen hvor jeg lager kampanje for Volda Ørsta flyklubb og prøver å få skrevet litt for skoleavisen i ny og ne! Også jobber jeg teknisk på Rokken da!

Alt dette driver jeg altså på med for tiden. Og mot alle odds. Du skjønner det, at flaksen min har tatt en ganske brå sving til helvete etter at jeg flyttet hjemmefra. Jeg har fått skikkelig Donalds-flaks.

Her forleden forstuet jeg foten og måtte gå på krykker, og hadde jeg ikke mer enn lagt fra meg krykkene så satte influensaen inn! I tillegg var jeg i en liten trafikkulykke i går. Det gikk heldigvis bra. Jeg har også hatt et bortimot tosifret antall besøk til Volda legevakt og sykehus av varierende årsaker. (Uflaks er vel kanskje paraplybetegnelsen)

Pappa blir faktisk engstelig når jeg ringer fordi det alltid er noe bedritent som har hendt.

Jeg føler ihvertfall at jeg er på rett plass og har masse å sette fingrene i! Og nå må jeg egentig tilbake til arbeidet.

- Alexander "Plakatmannen" Slotten

The Morning Benders ? Excuses

60-tallet. Sommer. Sol. Strender. Chill.

Alle ting jeg tilber, samlet i en og samme sang. Den fantastiske atmosfæren, nydelige stemmen, geniale produksjonen, alt er bare så perfekt.

Det var egentlig aldri noen tvil om førsteplassen. Den var satt fra det sekundet jeg hørte åpningssporet til det fantastiske albumet Big Echo av The Morning Benders tidlig i år.

Chris Taylor fra Grizzly Bear er produsent og det hører man godt! Men om Grizzly Bear er høst, så er dette sommer. Produksjonen er lik, stemningen er helt forskjellig.

En interessant ting er at listen over band The Morning Benders har turnert med høres ut som en oppramsning av alle mine favorittband. Broken Bells, Grizzly Bear, Two Door Cinema Club, MGMT, Death Cab for Cutie, Grand Archives, Yeasayer, Ra Ra Riot... Det er nesten skummelt!

Denne sangen transporterer meg akkurat dit jeg vil være. På stranden med en kald drink, kule venner og god musikk, på 1960-tallet. En av mine all-time favorittsanger, og et band jeg skal holde stødig øye med i fremtiden.

Da var 2010 nesten ved veis ende, og for et flott år det har vært! Særlig musikkmessig! Så, frem til nyttårsaften kommer jeg til å legge ut en av mine favorittsanger fra året 2010 hver dag. Stay tuned!

Surfer Blood ? Floating Vibes

Jeg liker musikk som transporterer deg til en annen plass og en annen sinsstemning. Når man hører på Surfer Blood kan man ikke annet enn å drømme seg bort til strand, shorts, bølgebrus og sol, cool og chill stemning, og generell ungdomsidyll.

Når musikken i tillegg er såpass stilig og chill er det bare å legge seg flat.

Åpningssporet på denne fantastiske platen fra dette drittkule bandet får 2. plassen, men det er bare så vidt. Swim, Anchorage og Catholic Pagans er hakk i hæl.

Det er lite som skiller denne og vinnersporet, som jeg skal avsløre i morgen. Men begge har til felles at de transporterer meg vekk fra hverdagen og bort til et idyllisk sted stappet med kule folk, digg musikk, strender og sol.

Da var 2010 nesten ved veis ende, og for et flott år det har vært! Særlig musikkmessig! Så, frem til nyttårsaften kommer jeg til å legge ut en av mine favorittsanger fra året 2010 hver dag. Stay tuned!

Band of Horses ? For Annabelle

Band of Horses er mer country enn noengang på deres nyeste album, Infinite Arms. Og det må virkelig et band av dette kaliberet til for å gjøre country kult.

Men det klarer de altså. Kudos!

Jeg elsker Band of Horses, og det har jeg gjort siden jeg hørte gjennom det andre albumet deres i 2. klassen på Akademiet. De var, sammen med Wintersleep og Vampire Weekend, bandet som virkelig gjorde meg interessert i indiemusikk. Hver gang jeg hører stemmen til Ben Bridwell blir jeg transportert tilbake til den tiden hvor musikk plutselig var nytt og spennende, og jeg endelig fant en sjanger jeg kunne identifisere meg med!

Når det nye albumet i tillegg ble sluppet midt i russetiden er det få band jeg har så mange fantatiske opplevelser knyttet til!

Av alle de nye sangene på Infinite Arms synes jeg denne er den beste. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor. Jeg tror nok det har med assosiasjon å gjøre.

Og fordi den er så utrolig avslappende og deilig å høre på.

Da var 2010 nesten ved veis ende, og for et flott år det har vært! Særlig musikkmessig! Så, frem til nyttårsaften kommer jeg til å legge ut en av mine favorittsanger fra året 2010 hver dag. Stay tuned!

Det kanadiske bandet Wintersleep er mitt favorittband i hele verden. Rett og slett.

Og deres forrige album, "Welcome to the Night Sky" er (i følge undertegnede) det beste, mest stemningsfulle og nydeligste albumet som noengang er laget. Forventningene mine var altså mildt sagt høye da de skulle slippe nytt album i år.

En måned før albumet ble sluppet la de denne sangen ut på hjemmesiden sin. Etter å ha hørt den, slappet jeg helt av. Wintersleep hadde tydeligvis ikke mistet grepet. Tvert imot!

Denne sangen er mer upbeat enn det meste man finner på Welcome to the Night Sky, men det betyr ikke at det er noen gladsang. Den har fantastiske lyrics (i likhet med alt winterlseep har laget), og er skikkelig deilig å lytte til, gjerne gjentatte ganger. Den er det fjerde sporet på platen, forran og bak de to andre kandidatene til denne plassen, nemlig Blood Collection og Black Camera.

Sangen kom også midt i russefeiringen, så det er selvfølgelig også mange veldig gode minner knyttet til den.

En av mine yndlingssanger fra en av mine favorittartister.

Da var 2010 nesten ved veis ende, og for et flott år det har vært! Særlig musikkmessig! Så, frem til nyttårsaften kommer jeg til å legge ut en av mine favorittsanger fra året 2010 hver dag. Stay tuned!

Girls ? Carolina

Siden jeg kom hjem til Bergen har jeg utelukkende hørt på ett band. Og det bandet heter Girls. De er et helvete å google, og enda verre å bli fan av på Facebook.

De kom ut med et album i fjor som het, vel, Album. Dette gikk meg hus forbi, dessverre. I år kom de ut med en EP som heter Broken Dreams Club. En samling med seks sanger, som jeg nesten tørr påstå er helt perfekt. Jeg kan høre gjennom dem igjen og igjen. Og igjen.

Den siste sangen på EP-en heter Carolina. Den åpner veldig treigt. Bygger stemningen. Blir mørkere og mørkere. Plutselig, etter over fire minutter med oppbygning, bryter vokalisten igjennom med en fantastisk setning som bare har satt seg på hjernen min.

Jeg liker band med en skikkelig historie. Det er kanskje derfor jeg er så ekstremt glad i Beatles. Girls er i den kategorien. Forhistorien til vokalisten er en bok verdig! Alikevel synger han veldig sjelden selvbiografisk.

Denne sangen minner meg litt om en av mine absolutte favorittsanger, nemlig Miasmal Smoke and the Yellow Bellied Freaks, av Wintersleep. Begge to lar deg vente lenge, bygger opp stemningen, før den endelig gir deg en liten men fantastisk mengde med tekst som bare blåser deg avsted. Og på grunn av ventingen blir det så mye bedre. Litt som julaften. (Som også er det denne sangen minner meg mest om nå, merkelig nok.)

Jeg var veldig usikker på om dette hørte hjemme på listen. Kanskje er jeg lei av dem innen neste uke. Men akkurat nå er dette det albumet, den artisten og den sangen jeg hører aller mest på.

Og jeg er mektig imponert.

Da var 2010 nesten ved veis ende, og for et flott år det har vært! Særlig musikkmessig! Så, frem til nyttårsaften kommer jeg til å legge ut en av mine favorittsanger fra året 2010 hver dag. Stay tuned!

Two Door Cinema Club ? Something Good Can Work

Enda en sang som minner meg om Hove. Denne sangen fikk jeg høre på iPoden til Karoline mens jeg lå og chillet utenfor teltet samme dagen som de skulle ha konsert. Jeg lå i sikkert en time og drakk vann og hørte på denne i repeat mens jeg nøt varmen og livet generelt.

Jeg har også gjenoppdaget den i vintermørket i Volda, og den har absolutt lyst opp noen skikkelig mørke og triste vinterdager.

Perfekt for late sommerdager og triste vinterdager.

Da var 2010 nesten ved veis ende, og for et flott år det har vært! Særlig musikkmessig! Så, frem til nyttårsaften kommer jeg til å legge ut en av mine favorittsanger fra året 2010 hver dag. Stay tuned!

Yeasayer ? I Remember

I år var året da jeg for alvor begynte å like slalom! Og da jeg tok mine beste slalomturer, så var det med Yeasayer sitt nye album trygt på ørene.

Denne sangen minner meg om å ligge med hodet mot vinduet på bussen og slappe av på vei hjem, etter en lang dag i skibakken. Jeg elsker lyricsene til sangen også, og synes generelt Yeasayer er et av de bedre indiebandene som finnes. Anbefales debut albumet deres, All Hour Cymbals, også. Selv om det ikke minner om dette albumet i det hele tatt! Spesielt sangen 2080, som er en av mine all-time favoritter.

Det uttales forresten JEI-sayer.

Da var 2010 nesten ved veis ende, og for et flott år det har vært! Særlig musikkmessig! Så, frem til nyttårsaften kommer jeg til å legge ut en av mine favorittsanger fra året 2010 hver dag. Stay tuned!

Department Of Eagles ? While We're Young

Da jeg kom til Volda hadde jeg Arcade Fire og Julian Casablancas på ørene konstant. Men jeg synes ingen av de artistene fanget essensen av det stedet jeg nå bodde. The Suburbs gir meg følelsen av å være i utkanten av en storby, noe jeg overhodet ikke var. Det hadde en for urban feel i forhold til den lille bygden jeg nå var stuck i. Og Julian Casablancas med sitt retrofuturistiske soloalbum gir meg egentlig bare følelsen av urbant natteliv.Fantastisk musikk, men ikke helt Volda Sountrack.

Enter Department of Eagles sitt nye album.

Department of Eagles består av et av hovedmedlemmene i Grizzly Bear (ett av mine favorittband) nemlig Daniel Rossen, og en kompis av han. Grizzly Bear har alltid hatt en ganske woodsy feel over seg, og om jeg ikke hadde hørt i stykker det aller meste de har produsert, så hadde jeg nok hørt på dem konstant de første månedene i Volda.

På det nye albumet til Department of Eagles finner man masse demoer og også noen helt geniale sanger. Den beste av dem heter "While We´re Young". Den er det perfekte soundtracket til den lille bygden jeg kaller hjem, og den minner meg om den fantastiske naturen Volda har å tilby hver gang jeg hører på den. Pluss at den er en av de mer "rockede" sangene deres, noe jeg synes de kler ganske godt.

Også må det jo nevnes: Department of Eagles - kuleste band-navnet EVER!